Arbeider forteller en upassende grovis på jobb og jeg føler sterkt et umiddelbart behov for å reagere på overtrampet.

Ok, hør her arbeiderklasseape! Det får da være grenser for hvor mye jeg skal tilpasse meg arbeiderklassediskursen: Jeg tar faktisk en utdannelse, dette her er kun en sommerjobb!!! Vi har ingenting til felles på lang sikt. La oss heller holde oss til den uniplekse relasjonen som definerer vår rolle her på jobb. Jeg synes ærlig talt denne overskridelsen er grotesk! Jeg kunne godt ha ledd av den der vitsen din sammen med mine omgangsvenner på fritida, men sukk, kjære arbeider....konteksten!!! KONTEKSTEN! Jeg er ikke 50 år og vi befinner oss ikke på den brune bydelspøbben din - vi er faktisk på jobb! Jeg tilhører middelklassen, jeg har faktisk kulturell kapital! Og den forsvinner ikke sjøl om jeg må ha noe med deg å gjøre mellom åtte til fire fra mandag til fredag i et par måneder før jeg drar og blir skjenket ytterligere av de intellektuelle berikelser på universitetet jeg frekventerer!!!! Så plis usle imbesill av en håndverker, spar meg for primatvitsene dine og skjerm meg for dine instinkter som forteller deg at DETTE er en finfin situasjon å dele dette oppgulpet med MEG!