Ord til ettertanke

Gikk forbi elkjøp og bare MÅTTE ha meg en tidsmaskin. Ble utilpass i steinalderen så jeg tok "miksmasteren" tilbake til vårt eget kjente og kjære eon. Ble naturligvis forsinka av den såkalte poeten Petter Stordalen, uten at denne på noen som helst måte fornærmet meg eller mine. Jeg måtte le. Etter frokosten tok jeg et avbrekk for å flambere noen traumatiserte ildere til lunsj, den ene var grønn og samboeren min ga meg et nervøst blikk. "Er det dette vi kaller awkward silence", spurte jeg og fikk en manisk depressiv Petter Nortaug på døra, plutselig var han min og jeg måtte oppdra han som min egen, år etter år med slit og strev og lange dager på vaskeriet. Jeg har jo ingen utdannelse heller, men jeg har sagt til meg selv at jeg er helt ok. Etterpå var jeg hjelpeløst vitne til en diskusjon om integreringspolitikk mellom Oddvar Brå og kongen, dette førte til at jeg tok en tur i fjøset og restaurerte ei snøugle, rehabiliterte Himmler for så å til slutt avslutte hele suppedasen med et lite hopp! Senere den dagen spurte jeg meg selv: hva kan jeg egentlig om formann Mao?