Urinasjon, eller kanskje til og med bæsj?

Jeg har aldri hatt sennep i snørret, men kan stupe kråke da. Da jeg var ferdig med å øve, ble jeg lurt til å filetere en vaskebjørn og selge den i ferskvaredisken, sto der hele dagen og det eneste jeg oppnådde var å bli grundig kroppsvisitert og befølt av mange, mange katolikker. Bror tok bilder! Det var på jappetiden, da alt var snudd på hodet, folk blei millionærer over natta og fingeren satt laust på avtrekkeren hvis nordlendingene forsøkte å krysse plenen. Kennedy var enda ikke skutt, isbjørnen hadde fremdeles en drøss med isflak å velge mellom og folk spilte Sonic på Sega Mega Drive.

Det var en langsommere tid, en bedre tid. Vi var lykkelige da. Vi ga avkall på alt, og for hva? Ibsen og Bjørnson hadde snudd seg i grava, Kielland og Lie var opptatt langt inne i Amazonas-regnskogen, de skulle kverke grevlingfostere ved hjelp av hammer og sigd, noe de fikk klekkelig betalt for av den meksikanske motorsykkelgjengen Los Sombreros. Historien om disse to pappaguttenes eventyr inneholder bl.a en laktoseredusert Pterodactyl, Lucy fra Narnia og en katt på flaske, samt Hilde i trappa.

Mange er de kritiske røstene som sier at historien om våre nasjonale storheter bør forbli hvor den er, som en trygt bevart statshemmelighet på bunnen av oljepengeskattekista, men hvor skammelig historien enn er, uansett hvor mange tårer som vil felles som resultat av den gemene hops kjennskap til denne sorgens preludium, så forblir følgende et faktum: Sannheten MÅ frem, vi kan ikke pynte på den lenger, det tjener ingen formål, for å komme dit vi ønsker, til idealsamfunnet, hvor søgnevannet renner fritt i våre elver og skogene på ny skal fylles av nakne, perverse dverger med stjernekikkerter, må alle løgner dras opp med røttene, elimineres, makuleres. Familier skal splittes, sverd skal kvesses, lysbrytere skal monteres, nå begynner en ny æra! Hva skjer, det er jo ingen som spiser nonstop lenger! Er det plutselig ikke hipt lenger, det? Boy, jeg HAR blitt gammel...