Nei, det er det ikke, men det er lett å ta seg en dusj

Angmar Trygvasson: Hey dær Ungvild.

Ungvild Soltind: Hei kjære Angmar.

Angmar Trygvasson: Har De noen oppdateringer fra eksistensen Ungvild? Gjør dem helst korte og konsise, og plasser dem gjerne på en liste, med bindestrek foran, så jeg får oversikt. De skjønner, jeg forstår meg ikke på Demses manipulasjonsteknikker og lag på lag med indirekte vissvass og passiv agressivitet over at jeg ikke kan lese tankene Deres.

Ungvild Soltind: Har ikke noe å si jeg, klarer ikke kommunisere med en slik enkel skapning som deg, om jeg senker meg til ditt nivå ville jeg bli skitten på nesetippen, og ikke fordi jeg hadde en kjøttfløyte plassert i støvsugeren, for å si det sånn. Nei Angmar, jeg kan ærlig talt ikke si at jeg har noen oppdateringer fra eksistensen... ikke det at jeg forstår meg helt på det begrepet. "Ærlig", det smaker presentabelt og nøytralt nok til at jeg kan få bruk for det ved en senere anledning også.

Angmar Trygvasson: Ja du Ungvild, du er så flink til å prate på måter som jeg forstår, som en kjenner av lyrikk og poesi og slike klassiske masker kan jeg betrygge dem med min mannlige autoritet om at de konversasjonsverktøyene du tok i bruk nå nettop, de var av ypperste klasse. Hev Dem selv over den gemene hop og lat som om du er kvitt dine usikkerheter, du min tyranniske dronning, du min hersker, du min blomst! Jeg håper Madammen finner nytelse i de sykelig (borderline psykotiske) virkemidlene jeg bruker for å vise henne hvor store vrangforestillinger jeg har om realitetene, om enn for bare et par svake minutt. ÅH! NOK AV DETTE (uten tvil særdeles velskrevne) TEATERET, LA MEG BESUDLE DEG UMIDDELBART, KVINNE! VÆR MIN NEGATIVITET DER HVOR JEG ER POSITIVITET! VÆR MIN GJEMTE TORN PÅ LIVETS ROSE! VÆR MITT SETT MED LEPPER TIL Å SPILLE PÅ KJØTTFLØYTEN MIN! VÆR MIN KRITISKE SANS RETT FØR JEG HOLDER PÅ Å SOVNE ETTER EN LANG ARBEIDSDAG I STEINBRUDDET!

Ungvild Soltind: Åh, Angmar! Dine forvirrede joik tenner fyr i underlivet mitt som en bøtte med nykutta Jalapeno! Din annerkjennelse gjør meg trygg på at livet faktisk ikke er forgjengelig og at jeg kommer til å leve evig/litt lenger/ikke bli knivstukket mens jeg sover/puste et åndedrag til... kanskje. Åh, Angmar, bare navnet ditt gjør at jeg føler meg omringet av trygge titanmetta betongvegger som er skikkelig høye altså! Jeg føler meg så stabil at jeg får lyst til å velte meg selv, bare for å se hvordan det ser ut! Å, Angmar, bær mitt ufødte barn, nei jeg mener at jeg vil trykke ut en sånn liten skrikermunn av en skyldfølelsesbetinget lojalitet altså, men det kan jeg jo ikke innrømme, det viser svakhet og jeg vil være sterk, men jeg vil at du skal være sterkere Angmar! BANK MEG ANGMAR! SLÅ MEG HELSELØS OG TRE MEG OVER HODET DITT SOM EN FRANSKMANN SOM LAGER FROSKEPOSTEI! Neida. Joda. Kanskje litt? Eller ikke? Vet ikke helt, men uansett hva du gjør så er det ikke godt nok for meg! Det har du lært meg, ingenting er godt nok, ingenting er godt, alt er bare vondt det. Drep alt det vonde for meg angmar! Men gjør det på en human måte da, forsøk i det minste å fremstå sympatisk nok til at jeg kan fortelle om det til venninnene mine.

Angmar Trygvasson: Åh, Ungvild, jeg elsker hvordan du prater med den søte munnen min, besku hvordan jeg vrir denne setningen til å ha noe å gjøre med å putte den tredje lillefingeren min inn i en av basketakene på kroppen din. Kvinnemenneske, jeg håper du er klar for å verdsette min maskulinitet i form av marerittfremkallende spekkhoggerkamprop og repetisjon av rituelle sanger jeg har sett i andres kompromissdans. ANNERKJENN AT DETTE SKJER (PÅ EN SUBTIL NOK MÅTE TIL Å FÅ DET TIL Å FREMSTÅ FOR OSS BEGGE SOM OM JEG ER I TOTAL KONTROLL OVER SITUASJONEN!). Å fy fan, kom på et sekund. Har brukt så lang tid på å bygge opp all denne spenninga nå. Tror jeg spruta ut flere uker med oppspart testosteron over den egentlig under middelmådig utseende bableboksen din. Jeg hater meg selv, hva er meninga med livet?

Ungvild Soltind: Det burde du vite, og hvis du ikke vet det, da kommer jeg ikke til å si det. Men om du vet det, da kommer jeg til å si at det er feil. Om du ikke sier noe, ja da kommer jeg fanden meg til å spør om hvorfor du er så stille, slik at du blir tvungen til å si noe for å ikke virke respektløs. TA DEN, MANNEMENNESKE! FRYKT MIN MAKT OVER DEG men du kan gjerne vise at du er mektig ved å løfte noe tungt eller noe sånt altså, for det syntes jeg at er kjedelig, og det liker du.

Angmar Trygvasson: Og du liker alt som er rosa! Bu-hu. Nå er jeg trist.

Ungvild Soltind: Bu-hu! Jeg også.

Pervo-Preben (naboen med kikkert og tjuvlyttingsutstyr): Ti-hi. Kattemat og lunka sukkervann er livretten min! Det kan jeg si, for jeg gir faen.