Fantasivenner?

Nå nettop oppdaget jeg at jeg har en fantasivenn ved navn Umulius von Bartenscheiss. Dette presterte jeg å observere takket være det faktum at jeg er deltaker i min egen bevissthet. Nå kan jeg ikke skryte på meg at denne såkalte deltakelsen er noe som hender så altfor ofte eller grundig, og det er da altså derfor at jeg har valgt å dokumentere denne merkelige opplevelsen.

Den første tingen jeg la merke til, var at Umulius var en uhyre kjedelig fantasivenn, ettersom jeg var klar over at han kun eksisterte i hodet mitt, og det dermed var lite rom for samtale. Faktisk hadde han ingenting å si, ettersom tankene mine var fokuserte på å påpeke hans manglende verdi, og jeg ikke hadde ekstra tankekraft til å spille teater med meg selv på samme tid.

Egentlig er Umulius von Bartenscheiss mer som en fantasibekjent. Eller, jeg kjenner han jo ikke. Har ikke hatt tid til å utforme personlighetstrekk eller noe sånt. Faktisk så tror jeg at jeg driter i Umulius von Bartenscheiss. Jeg vil heller ha en fantasivenn som heter Tøffe-Bobby.

Tøffe-Bobby er tøff og sterk. Han sloss mot dinosaurer, selv om de egentlig kalles for duer eller skilpadder nå da, men EN GANG I TIDA så var de dinosaurer. Det har vitenskapen lært meg. Tøffe-Bobby er forresten veldig smart. En gang visste han hva meninga med livet var, men det var så smart at han ikke kunne fortelle det til noen.

The End. (det har jeg sett at de skriver på slutten av sånne engelske tegneserier, og jeg syntes at engelsk er litt kult da)